Jeg har siden høsten 2017 år stilt en mengde mennesker de samme spørsmålene. Etter hvert har jeg snakket med flere hundre. Det begynte med et spørsmål til alle barn og foreldre som var innom mine utviklingssamtaler.
Spørsmålet var dette: «Hvor mange tror du tenker at lekser har gitt dem mer lyst til å lære?». Jeg la ofte til «…etter at de er ferdige i 10. klasse». Svarene jeg fikk var bemerkelsesverdig like, og lite varierte. Det var enten «Svært få» eller «Ingen». Jeg skal tilføye at jeg har fått andre svar fra tre personer (av kanskje 150). De fortalte at de selv ble inspirert av lekser, men tilføyde at de var usikre på hvorvidt det var vanlig blant andre.
Jeg hører ofte diskusjoner om nytteverdi av lekser. Da er det gjerne lærere som forsvarer dem, og kanskje noen få foreldre. De fleste virker å stille seg svært skeptiske, eller negative til dette fenomenet som har rammet oss i over 200 år. Det er også fascinerende å legge merke til at argumenter fra leksetilhengere ofte er at det gir gode arbeidsvaner. I tillegg er man hellig overbevist om at man ikke kan bli en god leser uten å ha det som lekse ofte og mye. Utover det er det ikke mange ganger jeg hører om at leksenes innhold er nyttig og viktig. OK da, kanskje noe om pugging av gangetabell og andre tabeller. Men utover det hører det til sjeldenhetene å oppleve noen prise leksers innhold. Det som imidlertid er svært vanlig å høre, er at lekser er kilde til krangel og kamp i hjemmet.
Jeg er opptatt av noe annet enn leksenes innhold. Jeg er opptatt av hva de gjør med barn og unges glede over å lære. Jeg er opptatt av hva skole gjør med barn og unges lyst til å lære. Jeg tror skolen lærer oss at læring er en plikt og noe kjedelig. Den gjør dette ganske grundig, og den gjør det over 10-13 år. Hva er vitsen med å lære, hvis du samtidig lærer deg å avsky det?
Skolen lærer oss at det er viktig å kunne sitte over lengre tid ved en pult, og samtidig konsentrere seg. I tillegg skal du klare det sammen med 25 andre. Timevis hver skoleuke og hver skoledag. Du skal lytte til en lærer og følge med. Samtidig prediker gjerne lærere at elevene er for lite aktive og ser for mye på skjerm. Dette gjør de foran ei tavle (les storskjerm).
Jeg ønsker å dele mine tanker om dette med de som orker å lese det. Jeg ønsker samtidig å be om tilgivelse til alle elever jeg har undervist, for at jeg ikke lærte dem at læring er noe givende og inspirerende. Jeg forventer ikke tilgivelse, men blir svært glad om jeg får det. Det at jeg ikke har sett dette problemet tidligere plager meg voldsomt, og gjør det umulig å fortsette på samme måte.