Tenk om elever var så opptatt av det de lærte på skolen, at de holdt på med det hjemme også, av egen fri vilje, fordi det fenget dem, fordi det gjorde dem nysgjerrige. Tenk om leksedebatten av den grunn ble helt unødvendig. Da ville skolen blitt meningsfull.
Tenk om skolen var opptatt av det elever var interesserte i og opptatte av. Tenk om skolen prioriterte det, og lot det være grunnlag for læring, veiledning og undervisning. Da ville skolen blitt meningsfull.
Tenk om skolen var opptatt av at barn skal forstå sammenhengen mellom det de lærer på skolen og det som skjer utenfor skolen. Tenk om elevene skjønte nytten av alt, eller i hvert fall det meste av det de lærer på skolen. Da ville skolen blitt meningsfull.
Noen vil kanskje si at sånt tull aldri har vært et mål for skolen, og at det heller ikke bør være det. Andre vil kanskje si at det jeg insinuerer ikke er virkelighetsnært i det hele tatt. Hvis du imidlertid tenker at noe av det jeg insinuerer stemmer med virkeligheten og at skolen bør ha som mål å dyrke elevers interesser, kreativitet og nysgjerrighet, da håper jeg du følger med på bloggen min.
Refleksjoner 