En oppdiktet fortelling, eller eventyr som de også kalles

Det var en gang to lykkelige og høyt utdannede mennesker, en mann og en kvinne, som skulle på tur med barna sine. De var svært opptatt av å gjennomføre slike aktiviteter, da forskning viste at det var gunstig med tanke på relasjonsbygging og det psykososiale miljøet i familien.

Amusement park vector cartoon illustration of attractions coaster rides, circus merry-go-round carousels and observation wheel
Designed by Vectorpouch

Turen startet idyllisk, reisen gikk som planlagt, men da de kom fram til turmålet ble de konfrontert med et alvorlig problem som måtte løses raskt. Det var såpass stort, dette problemet, at dagen stod i fare for å bli mislykket. På stedet var det nemlig to fornøyelsesparker, med to vidt forskjellige temaer. Den ene med prinsesse-tema og den andre med racerbil-tema. Hvilken skulle de velge? Det var en svært pikant utfordring. I tillegg oppstod enda et problem. Det viste seg nemlig at barna var veldig tydelige på hvilken park de ville besøke, og barnas ønsker stemte ikke overens. Skuffelse rammet også foreldrene hardt, da det viste seg at gutten foretrakk racerbil-tema, mens jentungen ville besøke prinsesse-parken. Begge foreldrene hadde, både i sin høyere og lavere utdanning, lært at alle barn er født like, og ikke har preferanser basert på kjønn. Derfor visste de at barnas ønsker var et resultat av markedsstyrt manipulasjon, og ikke oppriktighet. De følte seg begge som svært dårlige oppdragere, da de nå fikk et så tydelig eksempel på at de ikke hadde klart å skjerme barna sine mot dette. Det var et hardt slag i fjeset. Men foreldrene var, som tidligere nevnt, høyt utdannede. Og høyt utdannede personer har lært at det er viktig og riktig å være løsningsorientert. Den kompetansen kunne de benytte seg av nå. Og det gikk ikke lang tid før en stor og metaforisk lyspære skrudde seg på rett over hodet til dem begge, nesten samtidig. Valget var plutselig kjempeenkelt. Kan du gjette, eller resonnere deg fram til hva de valgte? Svaret kommer i avsnittet under.

De valgte selvfølgelig det kulturhistoriske museet som lå mellom de to fornøyelsesparkene. På den måten ble alle behandlet likt, fordi alle ble misfornøyde, inkludert foreldrene selv, spesielt far som innerst inne også hadde håpet litt på racerbil-parken. En annen fordel med dette valget var at de ikke gjorde noe lystbetont som tok fokus vekk fra alvoret og det viktige i samfunnet og dets historie. Dessuten slo de to fluer i en smekk, ved at ingen av barna (og far) ble presset til å kose seg med noe de bare trodde de likte, men som de egentlig var manipulert til. I stedet gikk de inn i noe som i hvert fall var tenkt til å være en oase i læring og forståelse, men kanskje ikke kos og glede. I og med at det også var ganske billig, så skjønte de at dette var noe de kunne gjøre ofte. Når de tenkte på hvor viktig de hadde lært at læring er, og hvordan de hadde lært hvordan læring foregikk, så ble det veldig flaut å tenke på at de hadde vurdert fornøyelsesparkene i det hele tatt. Da begge gjennom et langt og akademisk utdanningsløp hadde lært at fornøyelse og læring er to vidt forskjellige ting, som ikke bør blandes. Også kjedet de seg og klagde i alle sine dager. Og har de ikke sluttet å kjede seg og klage, så gjør det det ennå.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s