Normalskolen?

Jeg hører av til at noen bruker begrepet «normalskolen». Jeg har til og med brukt det selv. Men jeg må innrømme at jeg er litt usikker på hva det egentlig betyr.

Vi har en skole som alle skal gå i, uansett forutsetning. Dette skal være inkluderende og bra for alle. Men er det egentlig det? Er det sånn at alle tjener på det?

Jeg har ikke et godt svar på dette, men jeg har noen tanker om det. Det skurrer nemlig litt for meg når et tilbud blir «skal» og ikke «kan».

I Norge har vi skoleplikt. Likevel blir det ofte kalt skoletilbud. Jeg har en plikt og et ansvar for å ta vare på barna mine, en oppdrager-plikt. Det synes jeg er både bra og fornuftig. Men jeg ville aldri kalt det et oppdrager-tilbud. Ordet tilbud beskriver noe man kan velge å benytte seg av.

Det kunne vært morsomt å heller dra begrepet skoleplikt i annen retning. I stedet for å kalle det et «skoletilbud», kunne vi kalle det «skoletvang». Jeg har ikke gjennomført en undersøkelse, men jeg tipper at det finnes noen barn og ungdommer som ville mene at «skoletvang» passer bedre enn «skoletilbud». Om jeg skulle ha rett, er det veldig synd. «Tvang» og «plikt» er nemlig ikke det samme. Akkurat som at «tilbud» og «plikt» er to forskjellige ting.

«Plikt» er, i likhet med «tvang», noe man må gjøre, noe som kreves. Men det er ikke nødvendigvis forbundet med motvilje. De fleste plikter har vi en forståelse for. Vi ser en mening med dem. De har en nytteverdi for oss, selv om de ikke er lystbetonte. «Tvang» er også noe du MÅ gjøre, men det er samtidig forbundet med motvilje, noe du ikke ønsker, noe du synes er plagsomt, noe du ikke ser nytten av.

Dessverre tror jeg en del barn opplever skolen, eller deler av den, som tvang. Det er et alvorlig problem, som ikke løses ved å bytte plasser i klasserommet, eller ved å gi litt enklere eller mer utfordrende oppgaver. Det må løses ved å tenke helt nytt på organisering av læring.

Nr. 1:
Skoletilbudet må bli noe mer enn klasseromsundervisning for alle. Det å sitte ved en pult i kanskje 80% (eller mer) av undervisningstiden er en tragedie. Bruk energien til å finne andre måter å gjennomføre undervisning, veiledning og læring på. Innholdet i begrepet «Normalskolen» må utvides. Det er da ikke normalt å sitte ved en pult i timesvis hver dag!