Det skrives og sies en god del om barns behov for lek og bevegelse. Jeg skal nå prøve å snu litt på problemstillingen. Ikke fordi jeg ønsker at barn skal bevege seg mindre, men for å bevisstgjøre og ansvarliggjøre meg selv og evt. andre. Jeg vil se litt på barns behov for å sitte, og være rolige.
Mange voksne har sagt og tenkt at barn har godt å av å finne ro, være avslappede både inne i seg og med tanke på fysisk aktivitetsnivå. Noen ganger må vi vel også være så ærlige å si at vi ønsker at barna skal finne roen, slik at vi selv også kan finne den. Det kan være en utfordring å ha barn i full aktivitet rundt seg, når ens eget hode er slitent etter en lang arbeidsdag. Men hvilket behov har barna selv for å være rolige? Jeg tenker først og fremst på det å være rolig fysisk.
Jeg tror barn har et stort behov for ro og avslapping, akkurat som de har et stort behov for å være i aktivitet. Forskning viser dette. Men hvor stort behov har barn for å sitte rolig på en stol? Hvor mange timer pr. dag er det viktig og riktig for barnet å gjøre det? Hvor viktig og riktig er det for barnet å sitte rolig på en stol, når det kjenner behov for å bevege seg?
Jeg synes alle skoleledere, lærere og andre som jobber i skolen bør tenke nøye gjennom dette. Det bør være en bevissthet rundt det å kreve ro, at barn sitter rolige, er stille og følger med. Det bør være en bevissthet rundt hvor mye tid barna skal bruke på det. Det bør kartlegges hvor mange timer i løpet av skoledagen barn sitter på en stol. Videre bør det vurderes om det er et passende antall timer, for mange timer eller for få timer. Skulle det, mot all formodning, vise seg at barn sitter for mye i skolehverdagen, må det endres. Det samme gjelder selvfølgelig om barn sitter for lite stille.
Videre bør det kartlegges hvor mye av tiden barn tvinges til å sitte stille, og hvor mye av tiden de selv kjenner behov for å sitte ved en pult. Resultatene fra en slik undersøkelse, må videre analyseres og være et grunnlag for om endring må til eller ikke.
Jeg tror mye av den fysiske passiviteten barn opplever i skolen, er pålagt for å tilfredsstille skolens kartleggingsbehov, og skolens behov for å kunne undervise mange samtidig. Det er den mest effektive måten å undervise og kartlegge på. Kanskje er dette innlysende og unødvendig å skrive, men det er i hvert fall slik det er. Kanskje er dette til barnas beste. Kanskje er det den beste måten vi kan drive skole på. Men kanskje finnes det bedre måter å lære på. Kanskje er fysisk passivitet uheldig for læring, uheldig for barn, spesielt når den er pålagt.
Man har et ansvar når man ber barn sitte stille over lang tid. Man kan ikke bare si at det er slik det må være, fordi samfunnet krever og forventer det. Det står ingenting i opplæringslov eller læreplaner om at barn må sitte stille lenge av gangen, gjennom mange år. Det er derimot mye forskning som viser at barn har behov for å bevege seg, at de lærer bedre når de beveger seg og leker, at det skaper trivsel, at det er helsefremmende og at det er naturlig. Vi vet at for mye passivitet kan gi helseproblemer både fysisk og psykisk. Det å sitte stille for mye over lang tid gjør at kroppen forfaller. Det er heller ikke bra for sjelslivet. Det er dessuten svært lite som tyder på at det er en effektiv måte å tilegne seg kompetanser på.
Lista over positive effekter av bevegelse og lek er lang. Lista over positive effekter av å sitte ved en pult er kort. Lista over negative effekter av å sitte ved en pult er derimot imponerende lang.
Refleksjoner 