Tenkere har ofte blitt observert vandrende. Jeg husker spesielt Agaton Sax fra min tid som barne-TV-titter på 70-tallet. Han gikk alltid syv og en halv gang fram og tilbake over gulvet før han fikk en lys idé.
Selv går jeg ofte i rute mellom stue, kjøkken og gang når jeg er kreativ. Det er ikke noe jeg bestemmer meg for, det bare skjer. Enten jeg programmerer, lager et opplegg, filosoferer eller bearbeider en idé, så oppdager jeg bare at jeg går rundt og rundt i leiligheten min. Tidligere tenkte jeg at dette var veldig unormalt, men det har vist seg, gjennom samtaler med andre, at jeg tydeligvis på langt nær er den eneste som er en vandrende tenker. Jeg merker også at jeg begynner å tenke mye hvis jeg er ute og går alene, så det virker tydeligvis begge veier. Hvis jeg begynner å tenke, så begynner jeg å gå, og hvis jeg begynner å gå, så begynner jeg å tenke. 🙂
På skolen foregikk det meste av tenkingen sittende. Det fungerte bare delvis. Jeg løste oppgaver og fikk ideer da også, men jeg ble rastløs, og det var vanskelig å konsentrere seg mens jeg satt stille. Jeg tror mange har en ubevisst oppfatning om at fysisk ro gjør det lett å tenke for alle. For meg er det altså ikke slik. Jeg har videre en teori om at mange andre er som meg på dette området.
Å tenke og reflektere er viktig. Det er noe vi gjør alle sammen i større eller mindre grad. Det er slik oppfinnelser og nyvinninger fødes og utvikles. Min anbefaling er å gjøre det ofte, og å dele sine tanker og ideer med andre. Reflekter alene, og reflekter sammen med andre. Det er en deilig øvelse, blant annet fordi det sjelden handler om hva som er rett og galt, men mer om nysgjerrighet på og rundt hva som vil skje hvis man prøver noe nytt eller endrer noe.
Kanskje kunne det være et leksetips å gå en tur alene en ettermiddag, og deretter fortelle om hva du tenkte på turen. Kanskje kunne man til og med gjøre det i noen skoletimer.
Refleksjoner 