Grubleteorien

Grubleteorien er en svært enkel teori. Den er laget av undertegnede. Men undertegnede hverken kan eller prøver å påstå at ingen har formulert disse tankene tidligere. Mange har tenkt alternativt når det gjelder skole og læring. På tross av dette har skolen og læringen som foregår der, fulgt en mal som hverken har utviklet seg eller endret seg i stor grad de få hundreårene den har eksistert.

Grubleteorien har to punkter, og tar utgangspunkt i et mål.

MÅL: Læring skal ha verdi for den som lærer.

For at dette målet skal oppnå må ett eller begge punkter i teorien oppleves av den som lærer.

Her er de to punktene:

  1. Glede
  2. Nytte

Glede

Med «glede» menes inspirasjon, nysgjerrighet og opplevelse av å oppdage nye ting og å utvikle seg. Jeg kunne også skrevet «mestring», men lar være, fordi jeg synes begrepet er både oppskrytt og misbrukt i noen sammenhenger. «Mestring» kan være en fantastisk opplevelse, og være en enorm motivasjon. Men det kan også oppleves kunstig og meningsløst. Jeg mestrer for eksempel ganske godt å plassere ord i ordklasser og å analysere setninger, men jeg skjønner til dags dato, ikke hvorfor jeg måtte bruke så mye tid på å trene på dette. Det at noen har hatt et behov for å systematisere ord og setninger og lage begreper som subjekt, interjeksjoner og masse andre som kun spesielt interesserte forstår, har helt sikkert gitt mening for dem og mange andre, men for meger det totalt meningsløst. Å lære meg å programmere små interaktive oppgaver, som andre og undertegnede har hatt glede av, er derimot en mestring, som gir meg mye.

Nytte

Med «nytte» menes at den som lærer forstår at det hun lærer er noe som kan anvendes eller har verdi på annen måte, enten for en selv eller for andre. Å vaske hus, betale regninger, sykle, lese, snakke og danse kan være eksempler på det. Ikke alle vil ha «glede» som  forutsetning, men de vil gi den som lærer en forståelse for hvorfor det er hensiktsmessig å lære seg dette.

Den aller beste læringen foregår selvfølgelig når både opplevelse av glede og nytte er tilstede.

Hvorfor ble Grubleteorien til?

Årsaken til at Grubleteorien har blitt til, og at denne bloggen er opprettet, er at undertegnede er overbevist om at læring uten opplevelse av glede og nytte er framtredende i skolen, og at den forekommer i størst mengde først og fremst fra første til tiende årstrinn. Dette tror jeg er svært uheldig og skadelig for de aller fleste elever. Jeg tror at noe av tydeligste barn lærer av 10 år med grunnskole, er at læring er en plikt og som oftest noe kjedelig. I tillegg lærer de at det er andre enn dem selv som skal bestemme hva de skal lære. Dette blir selvfølgelig ikke sagt høyt ut på skoler. Det er heller ikke skolens intensjon, men det er konsekvens av læreplaner, læreverk, måten skolen organiseres på og undervisningen gjennomføres på. Og det er tragisk at det er slik.

Gjennom min 20-årige lærerkarriere har jeg opplevd og blitt fortalt om «leksekamoper» som foregår i heimen hver dag det er lekser, om elever som opplever oppgaver på skolen og hjemme, først og fremst som tvang, om elever som  opplever skoletimene som kjedelige, om elever som ikke forstår innholdet i det de skal lære og om elever som ikke forstår hvorfor de skal lære det som det undervises i. To av konklusjonene skolen og apparatet kommer fram til når elever får store nok problemer med å forstå læring og gjennomføre det de blir pålagt, er at eleven(e) har lærevansker og/eller konsentrasjonsvansker. Jeg ønsker å innføre en forklaring til: INTERESSEVANSKER. Det betyr ikke at elever mangler interesser, men at de ikke interesserer seg for det de skal lære i skoletimene (i hvert fall mange av dem). Videre vil jeg komme med en påstand, som ikke bare er en gjetning, men også en hyppig erfaring: Når elever som har blitt stemplet og diagnostisert med lærevansker og konsentrasjonsvansker, skal lære om noe de interesserer seg for, så øker både konsentrasjonsevne og læreevne kraftig.

Noen vil kanskje si at skolen ikke er til for at elevens interesser skal prioriteres, at de faktisk må lære at ikke alt er morsomt eller interessant her i livet, og at dette er skolens primære oppgave. Det er imidlertid et stort problem med det synspunktet. Det er i strid med både Opplæringsloven og overordnet del til læreplanen. Mer om det i neste innlegg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s