Her er en påstand:
I skolen kartlegges elevenes kunnskap og kompetanse. Skolen bestreber seg på å være en bidragsyter i så henseende. I like stor grad burde nytten den enkelte og samfunnet har av barneskole, ungdomsskole, vidergående osv. kartlegges nøye. Det skjer ikke. I hvert fall ikke i samme systematiske grad som kartleggingen av elevene. Ja, det sammenlignes og offentliggjøres hva de kan, gjennom blant annet nasjonale prøver og noe forskning, men det gjennomføres ikke systematiske kartlegginger på samme måte. Det er egentlig litt rart, når vi tenker på at det faktisk er det egentlige sluttproduktet av all skolegang.
Min konklusjon er at det kartlegges nøye og systematisk hva elever og studenter lærer, men det kartlegges tilsvarende lite hvilken nytteverdi det har for den enkelte og for samfunnet.
Refleksjoner 