De har jo ikke fått prøvd noen ting

Det er jo ikke rart at elevene ikke vet hva de skal velge når de er ferdige med ungdomsskolen, de har jo ikke fått prøvd noen ting!

Sitatet er fra en venn. Det kom i forbindelse med en diskusjon rundt valg av videregående opplæring. Vi har begge barn som dette er aktuelt for.

Jeg likte utsagnet. Både fordi det er satt på spissen, men samtidig inneholder mye sannhet, mer enn det kanskje skole og samfunn vil vedkjenne seg. Men jeg likte det best fordi det trigget meg til å reflektere. Blant annet ga det meg noen tanker rundt hvorfor så mange ungdommer velger studiespesialisering når de skal inn i den videregående skolen. For der stemmer jo utsagnet IKKE i det hele tatt. For det har de fått prøvd, til gangs i grunnskolen. Og kanskje er det nettopp derfor de velger det. Det vante, trygge og forutsigbare i tre år til.

Jeg tenker at øving på mange yrker bør foregå gjennom hele grunnskolen, nettopp for å gi barn et grunnlag for å velge, når de skal spesialisere seg. Kanskje ville det også vært lurt å trene en del på å velge også. Det er jo i grunnskolen man har mulighet til det, uten at det får for store konsekvenser om man angrer seg. Barn leker jo yrker fra de er små. Det er naturlig for dem, og det er enormt mye læring i det. Dette burde man la gjennomsyre skolen i mye større grad enn det som er reelt i dag.

Hva om skolen forsøkte seg på å skape «minisamfunn», med butikker, politi, kommuneadministrasjon, bondegårder, industri, hårpleie og mye annet, og alt skulle henge sammen. Jeg vedder på at elevene ville lært enormt mye.

Noen vil kanskje tenke at å trene på yrker vil fortrenge læring av kompetanser som lesing, skriving, regning og IKT. Jeg tror det er motsatt. Ikke bare ville man fått trent godt på disse kompetansene, man ville også se dem og bruke dem i logiske og nyttige sammenhenger.

Det ville nok blitt et stort problem å kontrollere, kartlegge og karaktersette læringen på detaljnivå. Og det er tross alt det viktigste for mange som bestemmer i skolen. Andre «store» utfordringer ville vært at man måtte bruke skolens bygningsmasse og områder på helt andre måter enn i dag. Dagene måtte organiseres helt annerledes. Grupper måtte organiseres på andre måter, og lærere måtte tenke nytt og jobbe på helt nye vis. Det siste ville trolig vært den største utfordringen. Men for en spennende og nyttig skole det ville blitt, og ikke minst nyttig.