Ville du fordypet deg i noe du ikke er interessert i?
Fordypning er noe som skal prege skolen i årene fremover. Det vil si å lære mye om et tema, bruke god tid når man lærer om det og få en god forståelse for det man lærer om.
I utgangspunktet tenker jeg at fordypning er noe godt. Men jeg har et stort «men». Hvis du ikke synes fag er spennende, at du sjelden fatter interesse for temaene som tas opp i skolen, da er jeg redd for at fordypning raskt kan få en motsatt effekt. Som voksen og selvstendig, med mulighet for selv å velge hva jeg skal fordype meg i, vet jeg at jeg aldri ville fordypet meg i noe jeg ikke hadde funnet interessant. Det vil si at jeg trenger å se nytte i det jeg skal fordype meg i, eller opplevde en glede og nysgjerrighet rundt fordypningsemnet.
I skolen bestemmer man sjelden, eller aldri selv hva man skal lære, og dermed fordype seg i. Sjansen blir derfor stor for at mangel på interesse preger læringen i flere sammenhenger. I disse tilfellene vil fordypning bli seigpining, og lite motiverende.
En av lærernes viktigste oppgaver er å motivere og inspirere. Noen klarer det innimellom, noen klarer det ofte, men svært få klarer det alltid. Det vil uansett bli viktig å vurdere for lærere hvor mye de skal presse barn til å fordype seg, når kjedsomheten og mangelen på interesse vedvarer. Fordypning og bruk av tid på et tema vil selvfølgelig også gi større rom for å inspirere og for at elevene skal oppdage spennende ting ved det de lærer, og se de i riktige og mange sammenhenger. Likevel tror jeg at det er noe i denne sammenhengen som blir like viktig som fordypningen selv. Det er å finne ut når det IKKE er hensiktsmessig å fordype seg, og våge å ta det valget. våge å kaste noen temaer ut av vinduet.
Refleksjoner 