Are you smarter than a 5th grader?

«Er du smartere enn en 4. klassing?» heter quiz-programmet på norsk. De aller fleste deltagerne blir stående igjen og si «Jeg er ikke smartere enn en 4. klassing». Og de fleste av seerne må også erkjenne at de ville ramlet av et eller annet sted på vei mot toppgevinsten.

Man kan kanskje si at det er sløvt av deltagere og seere å ikke holde følge med 4. klassinger en gang, på kunnskapssiden. Likevel er det bemerkelsesverdig hvor mange tilsynelatende oppegående mennesker som kommer til kort i denne konkurransen. Kanskje det ikke er deltagerne eller publikum som er de latterlige i denne sammenhengen.

Vi har en institusjon i samfunnet vårt, som har påtatt seg oppdraget med å «lære bort», undervise og utdanne alle samfunnsborgere. Det viser seg imidlertid at samfunnsborgerne i stor grad enten ikke tilegner seg kunnskapen skolen formidler eller glemmer den. Når en voksen mann eller kvinne ikke kan svare på det en fjerdeklassing skal lære og kunne, er vel det egentlig et bevis på at skolen har mislyktes med oppdraget den er satt til å utføre. Enda mer tydelig blir det når såvidt mange voksne sliter med å matche 4. klasse-stoff.

Hvis du av egen interesse lærer deg å sykle, seile, programmere, melke kuer eller andre ting, er det gjerne kunnskap og kompetanse som sitter for livet. Hvorfor sitter så lite av  skolekunnskapen for livet? Er det fordi mennesker er dumme og sløve eller er det fordi skolen ikke klarer oppdraget den er satt til?

Å lære om noe du ikke skal bruke eller gjøre, er svært ofte bortkastet tid. Det hjelper ikke at det kan bli nyttig en gang i framtiden. Går det for lang tid mellom læringen og oppdagelsen av nytteverdi, så er læringseffekten borte. «Er du smartere enn en 4. klassing?» er en påminnelse om dette. Det er kanskje ikke så store nytteverdien å kunne svare på et quiz-spørsmål, men det er kanskje første gangen siden skolealder at du kunne brukt det du lærte den gangen til noe, og så er læringseffekten borte vekk.

Å gjennomføre et oppdrag som går ut på å bestemme hva andre skal lære, og å sørge for at de gjør det, uavhengig av om interesse er til stede eller ikke, er en utakknemlig og umulig oppgave. Den er også relativt meningsløs og unyttig.