Det magiske tallet 4…

..eller firerkravet i matematikk som det også er kjent under.

Kløver, Lykke, Lykkesjarm, Sylvester, New Year'S Day

Nå er vel egentlig dette et unødvendig innspill, da ny regjering i 2021 «firer på kravet», «firerkravet» i matematikk altså. Det vil si karakteren du måtte ha med deg fra videregående for å kunne søke på lærerutdanning. Kravet forsvant. Likevel klarer jeg ikke helt å la det ligge. Det er en logisk brist ved dette kravet. Jeg klarer ikke å skjønne hvorfor det ble innført. Men før jeg skriver vil jeg gjerne understreke sterkt at den logiske bristen jeg ser, ikke handler om at jeg tenker at høye krav er urimelige og unødvendige.

At en framtidig lærer skal ha karakteren 4 i matematikk er viktig for mange. Det er viktig for de som skal lære å regne, det er viktig for foreldrene deres og det er viktig for samfunnet. Hvorfor? Fordi matematikk er viktig å kunne for å løse problemer, for å tenke logisk og analytisk og mye annet vi trenger i livene våre.

Nå har det imidlertid vist seg at det finnes eksempler på mennesker som aldri ble gode i matte, men som likevel har lyktes i livet på tross av dette, innen mange yrker, familieliv og økonomisk. Ved for eksempel å kunne formulere seg muntlig og skriftlig på en god måte har mange kommet seg fram i verden, og tro det eller ei, men det finnes mennesker som lykkes digitalt uten å være ess i regning. Og selv om jeg skjønner at firerkravet ikke er ment for alle, men kun for framtidige lærere, så blir jeg sittende igjen med noen spørsmål. Et av dem er: Hvorfor er matematikkarakteren viktigere enn de andre karakterene? Det har jo lenge vært slik at de med best karakterer kommer først i studiekøen, inkludert lærerutdanningen. Slik var det når jeg søkte meg til lærerutdanning i 1995, og slik er det i dag. Det som imidlertid de siste årene har vært annerledes er «firerkravet». Man kan i teorien klare seg med ståkarakter i et eller noen få fag, så lenge summen gir deg plass i den delen av studiekøen som slipper deg inn på lærerutdanning, bortsett fra at «ståkarakteren» en stund har vært høyere i matte.

Det er mange festlige aspekter ved denne logikken, altså at matte skal være viktigere enn de andre fagene. Fordelen er selvfølgelig at vi får bedre mattelærere. Kanskje bidrar et slikt krav til bedre lærere i alle andre fag også. Hva vet jeg? En som gjør seg flid med matematikk gjør seg sikkert flid med alle de andre fagene også. Men burde det ikke da være firerkrav i dem også? Hvorfor trenger vi ikke firerlærere i norsk og engelsk, eller i samfunnsfag og naturfag? Hva med kunst og håndverk, mat og helse og kroppsøving? Er samfunnet så mettet på kompetanse innen disse områdene at det ikke er så viktig? Er et godt og sunt kosthold blitt så vanlig blant mennesker at lærere ikke trenger mer enn en toer for å undervise i det? Har vi blitt så flinke til å holde oss i fysisk aktivitet at lærerne kan ha lavest mulig kompetanse der også? Jeg glemte forresten engelskkunnskapene, hvilken karakter bør en potensiell lærer ha i engelsk for at hen skal være verdig å undervise våre barn? Viser kommentarfeltene på sosiale medier at det først og fremst det er regneferdighetene som mangler, eller kan det tenkes at et firerkrav for framtidige samfunnsfaglærere også hadde vært en ide? Eller hva med et femmerkrav i alle fag? Da ville vi fått kvalitet da. Eller kanskje vi kunne dra det så langt som at alle elever med seks i snitt ble forpliktet til å utdanne seg som lærere, siden vi trenger de beste av de beste til å fostre våre framtidige entreprenører og ledere?

Hvis kvalitet kan måles i tall, så har jeg et par regnestykker til deg. Om du reagerer på at jeg ikke har tatt med alle fag, så kan du bare tenke at begge elever fikk 4 i de resterende fagene, og lage deg egne regnestykker. De vil imidlertid ikke endre på differansen. Ta det fra en utdannet lærer som fikk 4 i 1MA på videregående:

Pers karakterer fra videregående:
Samfunnsfag: 5
+ Naturfag: 5
+ Norsk: 4
+ Engelsk: 6
+ Matematikk: 3
————————
= Karaktersum: 23

Lines karakterer fra videregående:
Samfunnsfag: 3
+ Naturfag: 2
+ Norsk: 4
+ Engelsk: 3
+ Matematikk: 6
————————
= Karaktersum: 18

Jeg skjønner det godt om du vil ha Line som mattelærer for dine barn, men vil du ha henne som lærer for barna dine i engelsk og naturfag? Du har egentlig ikke så mye valg, for hun kommer inn på lærerutdanningen. Det gjør ikke Per. I hvert fall gjorde han ikke det før firerkravet ble skrotet.

Det kan kanskje tolkes som at jeg er motstander av firerkrav, men egentlig vet jeg ikke om jeg er det. Jeg er i hvert fall ikke motstander av at det skal stilles høye krav til lærere, og at de skal være av god kvalitet. Jeg synes bare det er vanskelig å se hvordan krav i et enkelt fag skal gi økt kvalitet på lærere som skal undervise i mange fag, slik det kreves i store deler av grunnskolen. Hvis noen utdanner seg til å bli matematikklærer, synes jeg det er helt naturlig at karakteren i matematikk kan være utslagsgivende for om du kommer inn på utdanning eller ikke, men når du også skal undervise i norsk, krle, kroppsøving, musikk, naturfag og alle de andre fagene, så er det jo merkelig at mattekarakteren skal gå foran den totale summen.

Jeg har lest mange steder tekster hvor foreldre og studenter taler varmt for firerkravet, fordi de ikke ønsker at noen med lav karakter i matte skal undervise våre håpefulle. Men de sier sjeldent eller aldri noe om at de har samme bekymring vedrørende lærere som skal undervise barn og ungdom i norsk, samfunnsfag, engelsk, mat og helse og de andre fagene. Er det greit at kompetansen er lav i alle disse fagene, så lenge den er 4 eller mer i matte?

Legg igjen et svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s