Begynnelsen

Designed by Freepik
TemplateEr det sånn at hvert enkelts barns interesser ikke har plass i grunnskolen vår? Er barns egne og selvoppdagede interesser, noe som først og fremst hører fritiden til?

I over 20 år jobbet jeg som lærer. Det sluttet jeg med. Jeg klarte det ikke lenger. Jeg elsker å jobbe med barn og se at de lærer, vokser og utvikler seg. Men jeg har innsett at den måten jeg og andre jobber på, ikke er god nok på noen som helst måte. Jeg tror jeg har formidlet og veiledet til mye kunnskap og kompetanse i min tid som lærer. Men jeg og hele skolen har glemt noe av det viktigste. Nysgjerrighet, skaperglede, utforskertrang og mening har ikke preget undervisningen i stor nok grad. Jeg har vært opptatt av å komme gjennom stoff i lærebøker og planer. Jeg har vært så opptatt av det at jeg tror jeg har drept elevers læringsglede og læringslyst. Jeg har for så vidt gjort jobben min, i tråd med det arbeidsgiver har forventet og gitt tilbakemelding om. Jeg har fått mange gode tilbakemeldinger fra både elever og foreldre. Jeg har prøvd å variere undervisningen og gjøre den så motiverende og spennende som jeg kan. Men jeg har glemt å dyrke det som bor i elevene av kreativitet, nysgjerrighet og pågangsmot. Egenskaper de er helt avhengige av å holde ved like og utvikle, når de skal møte ei ukjent framtid, full av nye utfordringer.. Jeg har bestemt alt for mye om hva de skal lære og hvordan de skal lære. Jeg har gjort dem nesten betydningsløse i sin egen læring.

Jeg ønsker å bidra til en kursendring. Både fordi skaperglede, engasjement og utforskertrang er noe jeg har stor tro på i livet og læringsprosesser, men også fordi det er et soleklart krav i Opplæringsloven.

Fra § 1-1 i Opplæringsloven

«Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong

I all enkelhet kan jeg si at det jeg har på hjertet, er at den siste setningen i avsnittet over, ser ut til å være glemt i skolen. Jeg tror også at egenskapene som nevnes i den setningen, er blant de viktigste å dyrke og ha med seg i ei framtid som ingen kan spå. Om ikke skolen blir bedre til å ivareta disse egenskapene, vil det være skadelig for både barn og samfunn forøvrig.

Legg igjen et svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s