For meg handler begge linkene nedenfor om å forstå elevperspektivet. De er forskjellige, og da tenker jeg ikke på at den ene er en tekst og den andre en video, men noe helt annet. Denne gangen har jeg imidlertid tenkte å holde det jeg tenker for meg selv, i hvert fall gjemme det under linkene, slik at du kan lese, se og reflektere, uten å bli påvirket av meg. Men les gjerne hva jeg har tenkt etterpå.

1: Elevperspektivet: Hvilke faktorer påvirker en elevs skolehverdag?

2: Shadow a student

Min erfaring fra skole er at man først og fremst støtter seg til eksperter, når man skal ta et elevperspektiv. Voksne eksperter, eksperter som ikke er elever selv. Og selv om de har vært det, er det gjerne lenge siden, og rådene de gir, baserer seg helst på erfaringer og forskning fra andre voksne eksperter. De som faktisk har perspektivet, elevene selv, er bemerkelsesverdig fraværende blant menneskene voksne søker veiledning om elevperspektiv hos. Det betyr ikke at forskning og voksnes erfaringer ikke er nyttige og relevante, bare at det virker meningsløst å nærmest utelate den beste og mest opplagte kilden, eleven.

Leser du teksten som den første linken peker til, henvises det ene og alene til voksne eksperter og kilder. Teksten skal imidlertid ha at den understreker viktigheten av elevenes medvirkning. Forfatteren så det bare unødvendig å la elever medvirke når hen skulle formidle hva elevperspektivet er, og hva som påvirker en elevs skoledag.

Videoen derimot, er et eksempel på å oppsøke den mest opplagte kilden, og å la den medvirke med stor betydning. Verdien av informasjonen skolelederen tilegner seg gjennom måten hun har valgt å lære om elevens opplevelse av skole, synes også stor. Kanskje kan man si at skolelederen var blitt inspirert av noe som ligner på teksten jeg har linket til, men jeg tviler. Og om så skulle være, trenger man virkelig en drøss med eksperter og forskning for å forstå at det vil være lurt å bli med en elev en skoledag, hvis man skal forstå hvordan en elev opplever en skoledag? Og helt til slutt, hvis slike tekster har mening fordi de inspirerer til slike tiltak som skolelederen i filmen gjennomførte, hvor ofte gjennomfører skoleledere og lærere slike tiltak?