Noen ganger opplever jeg at mennesker blander begrepene motivasjon og inspirasjon. For meg er motivasjon og inspirasjon to forskjellige ting. Det er fellestrekk, men jeg tenker at de beskriver to forskjellige ting. Noen oppslagsverk gir meg dessuten rett.
Motivasjon er noe nødvendig og grunnleggende. Uten motivasjon får vi ikke gjort noen ting. Vi kan motivere oss til å gjøre det som er vanskelig og lite innbydende. Motivasjon får oss til å trosse ulyst og gjennomføre noe likevel. Den får oss til å vaske doer, betale regninger, gå på skolen en mandags morgen og mye annet. Hvis vi har lyst til å gjøre noe derimot, da er motivasjonen der uten at vi må jobbe for det. Da er vi inspirerte.
Å motivere kan f.eks. gjøres ved hjelp av betaling, krav, kjeft, trusler, mas og tvang. Disse metodene er svært uegnede til å inspirere. Vanlige måter å inspirere på er å begeistre, pirre nysgjerrighet, inkludere, gi ansvar, forklare, glede, hjelpe, utfordre og å være opptatt av andre og det de viser, deler og opplever.
Man kan altså være motivert uten å være inspirert, men man kan ikke være inspirert uten å være motivert. Inspirasjon er en kraft og motor som gjør at vi tenker, samarbeider, jobber og gjennomfører med glede. Inspirasjon gir pågangsmot, styrke, utholdenhet og glede. Motivasjon uten inspirasjon er mindre kraftfull og krever større grad av viljestyrke.
Min opplevelse og erfaring med skole er at vi jobber mye med motivasjon og viljestyrke, og lite med inspirasjon. Alle lærere bør ha som en viktig forutsetning når de planlegger hver time, at de skal forsøke å inspirere elevene. Om man klarer det ofte eller sjelden er mindre viktig. Mest sannsynlig vil man bli bedre og bedre til å mestre det, dersom man trener (gjør det) ofte. Et mål man kan sette seg, er å inspirere så mye om noe på skolen, at noen elever fortsetter med det utenom skolen, uten at de blir bedt om det. Du når kanskje ikke alle, og du klarer det ikke hele tiden. Men jeg vedder på at det blir både spennende og morsomt å prøve. Og skulle du lykkes, må du passe på å ikke bli for ivrig ;-).
Lykke til! 🙂
PS! Jeg er ikke motstander av å utvikle viljestyrke og motivere uten inspirasjon. Men dette må bare ikke få dominere barns skolehverdag på den måten som det gjør i mange tilfeller.
Refleksjoner 