Hva tenkte du når du gikk til skolen?

Tenkte du på hva du skulle lære den dagen? Tenkte du på vennene du skulle møte og være sammen med? Gledet du deg til å treffe noen av de voksne? Gruet du deg? Tenkte du at det kunne bli kjedelig?

Mange kan svare ja på ett eller flere av disse spørsmålene. Og mange kan svare nei på ett eller flere av dem. I tillegg mangler sikkert mange spørsmål for å favne alle tankene du hadde når du gikk til skolen.

For meg er det likevel et spørsmål som skiller seg ut. Og det er spørsmålet om du tenkte på hva du skulle lære på skolen? Jeg vet selvfølgelig ingenting om hva ditt svar er på det, men jeg vet hva mitt svar er. Og det svaret må bli – Nei! Kanskje var det noen unntak, som første engelsktime i fjerde klasse. Men utover det tror jeg nesten aldri jeg tenkte på hva jeg skulle lære på skolen. Jeg tror egentlig jeg tenkte mer at skole var plikt og jobb. Det var et sted hvor jeg kunne treffe og være med venner, hvor jeg ble møtt av mange hyggelige og omsorgsfulle voksne. Store deler av min skoletid ser jeg tilbake på med glede. Ikke fordi jeg tenker på at jeg lærte mye, men fordi det var trivelig.

Kanskje er dine minner helt motsatt, og det er i så fall veldig bra. For da gir skole mening. Men for meg er det utrolig merkelig å tenke tilbake på at jeg ikke tenkte på hva jeg skulle lære, når jeg gikk til skolen. Det er jo skolens hovedoppgave. Burde det ikke da være naturlig at jeg tenkte på det, når jeg skulle til skolen? Ikke ene og alene, selvfølgelig. Mange av de andre tankene var både gode og relevante. Men jeg tenkte nok mest på skole som en plikt, som et sted hvor jeg skulle jobbe, høre på læreren og oppføre meg ordentlig. Men hva jeg skulle lære eller hva jeg lærte tenkte jeg svært lite på. At jeg lærte en god del er jeg likevel sikker på, og veldig takknemlig for. Men jeg er også sikker på at det gikk med et ufattelig antall timer med jobb og undervisning hvor mye enten gikk inn det ene øret og ut det andre, eller at det gikk inn det ene øret, stoppet opp en kort periode, men skled ut etter hvert. Og det er litt trist å tenke på.

Jeg er sikker på at mange tenkte mye mer på læring når de gikk til og fra skolen, enn det jeg gjorde. Men jeg vet også at jeg ikke er den eneste som opplevde skole på den måten jeg beskriver. Og jeg har en mistanke om at vi faktisk er ganske mange som har opplevd eller opplever det slik.

En av de tingene som har gjort at jeg ser det som umulig å jobbe slik jeg har jobbet tidligere, er nettopp denne opplevelsen av skole. Det er også at det ser ut som om skole og samfunn synes dette er godt nok, eller verre, at det er slik det skal og bør være. Så lenge skolen og lærerne får formidlet og undervist i det de skal, så kan resten av opplevelsen og ansvaret skyves over til elever, foreldre og samfunn for øvrig. Det at elever når de ikke er på skolen, så å si ikke tenker på skole og hva de lærer der, er i mine øyne en tragedie og et kjempeproblem. Kanskje tenker du at jeg overdriver og setter ting for mye på spissen. Men det må være lov å stille spørsmål ved dette. Alle skal bruke 10 år av livet sitt, bare i grunnskolen. Tanken bak, og målet med skole, er da vitterlig læring og å lære om læring. Da er det vanskelig å ikke bli oppgitt når vi ser hvor mange som ikke er interessert i det som skjer på skolen. Noen av dem innretter seg og gjennomfører likevel. Har de gode venner og lærere får de kanskje i tillegg en trivelig tid på skolen. Jeg var nok en av disse. Selv om et par år hvor jeg opplevde å bli mobbet var utrivelige. Men noen blir skoleleie, og noen blir det allerede tidlig i barneskolen. Jeg husker disse fra min egen skoletid, og jeg har sett dem hver dag i min gjerning som lærer. Og skolen har jo ikke noe tilbud til dem. Det vil si, det fins noen unntak. Disse kalles alternativ undervisning eller spesialundervisning. Jeg er flau over å være med på dette, og at jeg i så mange år har lukket øynene for at det skjer. Ikke bare fordi noen faktisk lider under det, men også fordi at en institusjon som har læring som hovedmål, oppfattes som et pliktløp framfor et sted som tilfredsstiller nysgjerrighet og kunnskapshunger.